Jeg gjør meg klar til helgens opplevelser og gjøremål. Jeg tar en kikk i speilet. Hvem der? I bildet jeg tok på lørdag (Hvervenbukta 22. januar), ser anda ei svane, omtrent der speilbildet skulle vært. Jeg lurer på, hvem er jeg i dag? Kjenner jeg meg igjen? Er jeg klar for disse oppgavene?
Jeg gleder meg. Jeg er spent. Jeg skal gjøre mitt beste. En siste sjekk i speilet, er jeg meg? Plasker vann og går ut, straks. Jeg er våken, i mine egne drømmer. Har du noen drømmer, du går og bærer på?
Jeg har tro på å prøve å våge. Også når en er redd. Våge noe nytt, også jeg som ikke takler forandringer så godt, prøver dette. Det gjelder da å planlegge, slik at forandringene føles forutsigbare i den grad de kan. Og kan, kan ikke. Prøve, feile og prøve igjen. Aldri gi opp seg selv. Dette skal gå bra. Ikke sant? God helg, til alle sammen.
aspergerinformator.com 