
Januar har kommet og gått, så plutselig og så snar, og har lagt igjen spor og avtrykk. Det har vært en måned med mange inntrykk og nye uttrykk! Jeg har lest og jeg har skrevet. Jeg har tatt med den ytre verden inn og den indre ut. Jeg har opplevd og erfart, konsumert og produsert. På en måte. Inntrykkene skal bli nye uttrykk, gjennom dette året.
Jeg har hatt det ganske travelt, og med det travle i hodet har jeg satt pris på noen ting på kveldene på tv. Som litt avkobling, men også litt input musikalsk og med ord og sånn på noen av kveldene. Det jeg har satt pris på tv nå i januar, er Hver gang vi møtes, The Voice, Farmen kjendis og den fine, danske serien Sykepleieskolen – tar meg tilbake i tid og likevel fremover. Jeg har riktignok ikke sett mye tv, da litteratur tar mest plass i dagene mine nå. Jeg setter virkelig pris på lesestundene, og å skrive om leseopplevelsene og å drive med egen skriving.
Jeg har i januar lest:
– Skråninga av Carl Frode Tiller, skuespill om en mann på psykiatrisk. Levende, klaustrofobisk, fritt.
– Kino av Marit Kaldhol, ei novellesamling for ungdom, engasjerende, drømmende, leker i skillet mellom fantasi/drøm og virkelighet.
– 12 lysår av Gro Dahle, sci-fiction roman, virkelig nyskapende og likevel nært
– Dyret av Heidi Furre – helt annerledes om det allmenne ved å være gravidMin skyld – En historie om frigjøring av Abid Raja, helt unik, likevel gjenkjennbar til tusen for meg
– Vonde blomar av Gunnhild Øyehaug, en bukett av ei novellesamling
– Fugletribunalet av Agnes Ravatn, en roman som fikk P2-lytternes pris i 2013, og som jeg endelig har fått lest, og jeg ble tatt med vingespenn. Flott!
– Kodane, Essensen og Botnen av Olav R. Øyehaug, skjønnlitterære korttekster med særpreg
– Kunsten å irritera seg over skrivefeil av Kristin Fridtun, en sakprosa-bok som engasjerte meg
– Presens maskin av Gunnhild Øyehaug, en liten roman med to parallelle univers. Annerledes enn annet jeg har lest, og svært inspirerende å se hva man kan skape med tekst
– Embla – Kampen for fremtiden av Arild Midthun og Bjørn H. Samset, en tegneseriebok for unge lesere som gjorde meg bevisst på valgene vi må ta, eller ta konsekvensene av, angående klimakrise