Noe litteratur svever. Noe litteratur får meg til å sveve. Og jeg flyr mellom permene, harde eller myke. Jeg etterlater nye bokstaver, om det jeg har lest. En dag, blir kanskje jeg også en bok igjen, som noen vil bla i. Fram og tilbake, og kanskje flyr på veggen over, eller pryder vegghyller med.
Jeg besøkte på lørdag «nye» Deichmann, biblioteket i de nye lokalene, og det var en flott opplevelse. Jeg tenkte, her er bøkene fri. Jeg tenker i dag, de kan gå på kafé. De kan ta en kaffe, eller en iskald brus, de kan kjøpe seg en notatbok å skrive ned de viktigste setningene sine i, se en film og ha det mørkt på kino i små avlukker, de kan kjøre rulletrapper som om det var tivoli, opp og ned, ja rene fornøyelsesparken. De kan sveve oppunder taket, som fugler, i den syvende himmel.
Og litt sånn er bøker for meg. Altså, de tar meg med på en reise. Og et liv. Liv jeg ikke har, men med mitt liv som verktøykasse og briller. Jeg ser bøkene med mitt perspektiv. Og ofte føles det kjempefint! Jeg får også inspirasjon til å skrive, som er en av mine viktige interesser. Her jeg er. I mitt liv, med hodet i bøkene og hendene på tastaturet.
I bokhimmelen, får bøkene evig liv, ser jeg for meg. Jeg priser litteraturhistorien og framtiden i ett og samme øyeblikk og fryser minnet til noen fotografier, med mobiltelefonen min.
aspergerinformator.com 