Jeg er av og til litt stille. Ikke fordi jeg ikke har noe jeg skulle ha sagt. Det er mange fine ting jeg vil si. Men det er ikke alltid jeg får det helt til likevel. Og andre ganger, snakker jeg litt som en foss. I dag vil jeg nevne noen arenaer jeg prøver å være verbal på. Innlegget fortsetter under bildet.
Jeg prøver veldig hardt å holde en samtale i gang når jeg går tur med personalet. Jeg spør begge som går med meg, hva de har gjort den dagen, hva de skal etterpå, dagens niste osv.
Jeg prøver å snakke med flere på jobb, hver dag. Ikke bare de jeg kjenner best, eller de som naturlig tar veldig stor del i samtalene. Jeg prøver også å inkludere andre. Det kan være å si hei bare, rose noe av arbeidet deres når de gjør sin innsats, ønske en god ettermiddag, høre litt hva de skal gjøre etter jobb kanskje. Vise at jeg ser dem. Vi ser hverandre. Det er fint. Innlegget fortsetter under bildet.
På nett, prøver jeg holde kontakt med venner litt. Jeg har ikke så mange venner jeg treffer irl, men på nett får jeg opprettholdt litt kontakt, i alle fall. Egentlig mest med «nettvenner» og andre «skrivende mennesker». Jeg prøver å vise interesse for andres liv, her og der. Vi er her sammen, selv om vi er på ulike steder i livet og i landet.
Når jeg har noe på tunga jeg tror kan være positivt for andre å høre, prøver jeg å si det, selv om jeg kanskje går litt ut av komfortsonen min.
aspergerinformator.com 