Det har gått en måned til, mai du skjønne milde. Den har vært både kald og også litt kraftig, jeg har hatt vanskelige følelser og hatt vanskelige dager. Men jeg har også kjent på gleden ved å være til, skrive, ha en meningsfull jobb, familie jeg er glad i, skriving som gjør at jeg kjenner meg produktiv og kreativ og skapende. Som igjen gjør at jeg kjenner at jeg virkelig lever.
TVen derimot, får lov å stå ganske død de fleste av dagene. Men jeg ser ofte noen minutter på God morgen Norge med nattevakten før jeg går på jobb, og jeg har sett på ting som The Voice og Grand Prix. Jeg har sett litt på Love on the Spectrum som nå har kommet i U.S versjon. Også koste jeg meg med å følge nasjonaldagen på 17. mai og liker serien Korps United og for alltid: The Good Doctor.
Bøkene får mye fokus, og bøkene får mange venner. De er ikke akkurat noen få stuet bort hjemme hos meg. De er et lite bibliotek. Og jeg liker å sitte å se på «biblioteket», med sine viktige ord i alle slags former og format. Her er det jeg har lest i mai:
- Året av Tomas Espedal, en liten poetisk roman om et år med blant annet kjærlighetssorg.
- Lausgjengar Notat frå eit ustadig liv av Fumiko Hayashi, en klassiker der hovedpersonen er en omstreifende, ung kvinne i Japan, drevet av lengsel etter sult og blant annet kjærlighet.
- Å skape fortellinger Den lille skriveboka av Merete Morken Andersen. En verktøykasse av en bok som jeg bruker når jeg skriver, om jeg lurer på noen grep jeg kan ta mens jeg arbeider med egne tekster.
- En strek gjennom tyngdekraften, en antologi med sci-fi-noveller, av mange ulike forfattere. Nyskapende og veldig fengende!
- Morgon og kveld av Jon Fosse, en livssyklus med livets start- og endepunkt. En bok som beveget meg, og jeg kjenner på at jeg lever og er takknemlig for det, med alle disse bøkene å få lese.
- Alt inkludert av Marit Eikemo, en sammfunnskritisk, morsom og lettlest roman, en feel-good, om en mor og dattera hennes som flytter til et vanlig borettslag i en norsk by, uten å ha med seg noe flyttelass.
- Dei dødsdømde av Aina Basso, en sakprosabok om dødsstraff i Norge, skrevet for ungdom. Jeg likte den veldig godt, viser fram ulike sider av historia.
- Slutten på historia Nye nynorskenoveller, antologi (2022), en veldig lovende bok for nynorsk litteratur, noveller jeg koste meg med og som inspirerer – både til lesing, skriving og det å være menneske.
- Bli Björk av Mette Karlsvik, roman om artisten Björk. Poetisk, godt språk, spennende historie, nære portretter. Uvant fortellervinkling, skrevet i du-person. Igjen, jeg blir inspirert!
- Miniatyrlesingar av Gunhild Øyehaug, en liten essaysamling om stor litteratur, om forfatterne og verkene deres. Interessant! Flere forfattere jeg fikk lyst å sjekke ut. Var også essay om leseren, som meg eller deg for eksempel! Jeg smiler takknemlig.
- Klara og Solen og er av den britiske forfatteren Kazuo Ishiguro , sci-fi og dystopi. Romanen er helt nydelig, sår, vakker, naken, åpen, sterk. En bok jeg ikke vil glemme.
- Fange 59. Taterpige av Aina Basso, en historisk roman om taterlivet, og jeg er bergtatt igjen.
- Høyreluren av Leonora Carrington, en veldig festlig, surrealistisk og levende roman.
- Ti kniver i hjertet – vår tids sagaskrivere, en fantastisk samling fra noen av våre beste forfattere nå for tida, der de har latt seg inspirere av gamle sagaer til ny skriving. Jeg leste veldig engasjert!
- Musikk for folk i trøbbel av Ingelin Westeren, ein musikalsk leseopplevelse med referanser fra sangtekster, spesielt Susanne Sundfør sine. Jeg hørte på henne i Spotify mens jeg leste romanen som er om en ung kvinne som er på NAV, og hennes vanskelige liv, som etterhvert stiger som en crescendo, til det bedre!
- Anne av Paal-Helge Haugen, en førsteklasses punktroman om tuberkulose. Nå en favorittbok for meg.
