Det er torsdag. Jeg er på tur. En skikkelig lang tur. Og jeg har ikke vært på noen lang tur på veldig mange år. Jeg sier som Pippi i dag, om det en aldri har gjort før, at jeg klarer det helt sikkert. Gir meg selv litt av hennes selvtillit. Innlegget fortsetter under illustrasjonen.
Ikke bare er jeg på tur, jeg skal også være sammen med mange og oppleve en hel del! Jeg gleder meg. Det kribler. Jeg skriver.
Jeg er på vei til dei nynorske festspela! Kombinert med samling for Forfattarskulen for skrivande med minorotetserfaring. Vi skal ha tekstsamtaler om det vi har levert inn siden forrige studiehelg. Vi skal levere hverandre ord og tips.
Nå har jeg kjørt over fjellene. Eller, min far. Foreldrene mine følger og følger opp. Jeg føler meg spent, glad, heldig, usikker, engasjert, stille, sprudlende. Ingen av trollene inni meg skal få sprekke meg eller ødelegge, gjøre meg til stein, så jeg ikke klarer uttrykke meg.
Jeg skal møte mange gode og spennende mennesker: skrivende, levende, litteratur mellom munner og øyne og hender – og kanskje hilser vi på flere former på en gang, som med et nikk, et håndtrykk og et stort verbalt Så hyggeleg å treffe deg! Dette er min tur. I mitt liv.
aspergerinformator.com 