Pedro Carmona-Alvarez er 50 år, og det ble feiret både med en nyutgivelse av hans første roman La det bare bli blåmerker igjen og et festskrift til han, skrevet av en rekke kjente penner i litteraturens verden. Jeg er venn med steinene mest fordi de ikke snakker sånn jeg snakker (Kolon forlag 2022, lesereksemplar fra forlaget) er et festskrift med bidrag fra Amund Børdahl, Eirik Vassenden, Frode Grytten, Gabriel Gudding, Gro Dahle, Gunnar Wærness, Gunnhild Øyehaug, Julie Stokkendal, Kaja Schjerven Mollerin, Lars Saabye Christensen, Maria Navarro Skaranger, Sumaya Jirde Ali, Thomas Marco Blatt og Tone Selboe.
Samlingen taler høyt og tydelig og varmt og nært, offentlig og privat. Pedro selv, gir også boka innhold med den han er for alle disse menneskene. Hvordan de har møtt han, både i person og i tekst. Jeg får et bredt bilde av han både som person og forfatter, og kanskje særlig ser jeg poeten nå. Han er poet i det han gjør, kommer det fram i talene, uten at det gjør han til en dårlig romanforfatter. Sånne utsagn, gir meg tro på menneske. På poeten. Som potet! At en kan mestre livet, livets utfordringer, lage kunst, også utenfor vårt helt spesielle talent.
Og talent bor hos Pedro. Språket, erfåringskompetånsen, det unike blikket, alt som blir poesi, alt som blir musikk. Jeg vil lese, lytte, danse på mine tær. Uten å tråkke på andres.
Og sånn føler jeg litt det kommer fram her i festskriftet. At man kan hylle hverandre, uten å tape ansikt, heller tvert i mot får vist seg fra sin beste side som forfatter når man forteller om hvordan man oppfatter andre forfattere, her Pedro, sine skrifter. I skrift står det skrevet, nå, gratulerer med dagen.
Jeg syns ikke det passer helt å sette terningkast på denne boka. Den får tale for seg selv, fra forfattere til en forfatter, og jeg som leser får lov å se hva skrift gjør med andre. Jeg lærte mer om Pedro Carmona-Alvarez forfatterskap og fikk øyne opp for ulike refleksjoner. Jeg følte meg som deltaker i bursdagsfesten. Nå er du invitert også.
aspergerinformator.com 