Vi mennesker, liker å ha det trygt og godt rundt oss. Vi vil være sammen med mennesker vi er trygge på og er glad i. Innlegget fortsetter under bildet.
Hva skjer, når vindene snur, og vi ikke kan føle oss trygge? Og hvorfor skjer det? Er vi usikre på oss selv, eller på andre? Er det fremmedfrykt? Er det forakt? Innlegget fortsetter under bildet.
Jeg ønsker «oss», ja alle som en og oss som samfunn, mer kjærlighet og medmenneskelighet, toleranse og likeverd. Vi trenger ikke like alle, vi trenger ikke være enig i alle slags livsvalg. Men vi kan ikke ødelegge andre, bare fordi vi tenker ulikt. Vi kan ikke ta fra andre deres trygghet og velvære. Det er viktig å respektere, og å bidra så alle kan få leve livene sine, sammen med de de er glad i, trygge på, som får dem til å ha det bra og være bra. Innlegget fortsetter under bildet.
Noen mennesker gjør meg bra. Selvsagt de nærmeste, men også andre. Som forfattere jeg kjenner litt, som gir meg tro på meg selv. Og forfattere jeg kjenner mindre, som gjennom litteraturen sin, lærer meg om liv jeg ikke lever selv. Jeg leser for å forstå. Og når man forstår, er det lettere å leve sammen. Jeg vil leve sammen, jeg vil ikke at noen skal falle helt utenfor, selv om det kanskje er jeg som er utenfor. Ved å tilegne meg andre menneskers tanker og følelser, kan jeg bidra til at de føler seg innenfor hos meg. Innlegget fortsetter under bildet.
I vinden blåser fargene, vaier på hel stang. Jeg vil ikke det skal bli noen flere halve, på noen som helst måte.
aspergerinformator.com 