bokanmeldse

På mitt fruktfat

Jeg har lest Grapefrukt av Yoko Ono, gjendiktet av Simen Hagerup (Kolon forlag 2022). Boka mi er et lesereksemplar fra forlaget. Grapefrukt utkom opprinnelig i 1964 og regnes som tidlig eksempel på konseptuell litteratur.

Jeg var spent på denne diktsamlingen, som er fylt med ulike kunstarter, som poesi, musikkstykker, performances, instruksjoner og spørreskjemaer jeg selv kan svare på og bli en del av kunsten, historien – om jeg vil.

Yoko Ono får meg til å ville mye. Jeg forsyner meg av ordene, tygger på dem, setter meg til bords, inviterer de rundt meg til fest – eller i alle fall samtale, om de nye ordene og perspektivene på ting i verden. Omkring meg, oss.

Det ble søt musikk inni meg, noe eksperimentellt, litt rocka og litt pop. Dette er populært hos meg – jeg får både harmoniske opplevelser og utvidet min egen horisont. Da jeg leste, hadde jeg på slutten også på Yoko Ono sin musikk i stua mi. Poesien har fått bolig hos meg.

Jeg tok notater, laget meg sider i min notatbok. Refleksjoner, videre tankespinn. Noe blir spinnvilt, noe faller solid til jorden. Jeg ser for meg vekster med solide røtter, røttene får grobunn, lys å strekke seg mot. Boka gir på en måte gjødsel og som frukttrær vokser vi som lesere og mennesker. Ono berører meg både som person, kunstner, poet og musiker.

Terningkast: Her toucher jeg borti sekseren for Ono sin unike, presise, spesielle, idiosynkratiske stil. Boka har også en artig innpakning, med sitt kvadradiske format. Inni er det illustrasjoner som Ono har laget.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s