tilleggsvansker

Barnesang-klang

Sist jeg var innlagt, den siste kvelden tror jeg det var, kom en sykepleier på nattevakt som jeg er trygg på. Vi har kjent hverandre en del år, hun er en del av min sykehistorie på en måte. Vi har opplevd både vondt og mer ok sammen. Denne kvelden, da jeg orket å snakke litt og jeg spurte om dagen hennes, fortalte hun meg at hun har to kaniner. Jeg fikk se bilde og videoklipp. Jeg fikk høre navnene dere. Og hun fikk høre meg! (Innlegget fortsetter under bildet.)

Jeg skal utdype, mens jeg ler litt her. Hun hadde ikke hørt Helene Harefrøken-sangen, så jeg sang den høyt i korridoren til henne. Det ble et fint øyeblikk. (Innlegget fortsetter under bildet.)

Jeg har brukt barnesanger i det syke livet før også, gjort meg friskere med dem. Barnemusikken trygger meg , tekstene, rytmen. Jeg har for eksempel ligget i CT-maskinen, der det er stråling så medisinsk personal venter i et annet rom med vinduer inn til pasienten mens jeg blir fotografert innvendig. Jeg husker jeg sang Alle fugler små de er og ønsket at mamma satt ved båra. Da gjorde hun nesten det, slik jeg vet hun ville gjort om hun kunne, og visste, som på sengekanten.

I slike akutte faser, er det få som kan få være tilstede med den skadde eller syke, enda det er kanskje da man virkelig ønsker og trenger. Men det å ha minner, sanger, bøker, musikk, – ting som minner en om de en er glad i, ting som representerer trygghet, kan være veldig fint.

Hilsen Helene Harefrøken gla (av og til) og lett (..) søt og vimsete og sommer kledt
(..) vinterkåpa av Og sommerdrakten har hun…)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s