Hverdag

Minner fra en pandemi (listelykke)

Jeg liker å skrive lister. Derfor, listelykke. Det betyr ikke at alt på listene må være positive ting, men å erindre og stoppe opp ved ting i livet, sette det i system, syns jeg kan være fint. Systematisk. Godt. Et Kinderegg, med en liten leke. Å skrive kan være å leke. For eksempel, kan jeg dikte fram en dukke eller en tann-fe eller en munn full av gull.

Dagens liste: Minner fra korona-tiden.

1. En hånd som stopper i luften. Vi kunne ikke lenger håndhilse.
2. Damen på apoteket. En av de få jeg omgikk meg med, med unntak mitt «eget helsevesen» omkring meg, i min bolig, i mine korridorer, kjenner lusa på gangen, smitter vi hverandre? Psykiateren som følger meg opp, kommer med maske.
3. Maskerade. Endringen fra å selv bare være i kulissene, til å selv opptre i livets utfordringer med munnbind på.
4. Kø-kultur. Ute-butikker. Klikk-og-hent. VI shoppet ikke lenger i gjenger, vi holdt oss for oss selv, trykket verdiene hjem.
5. Påskeopphoping. Stengte butikker den ene våren, gjorde det umulig for Europris og andre med sesongvarer, å bli kvitt påskeegg, kyllinger, blomster. Marsipan ble solgt til prisen av billigste knekkebrød, eller noe sånt, med klikk og hent utenfor butikkene. Blomster visnet, noen ble donert til gode gjerninger. Slukket sorgen?
6. Forbud. Forbrytere. Regler gjorde vanlige folk som ville leve livene sine, til ulydige. For eksempel, ville man være på hytta si kunne man ende med bot. Å bli jaget på dør, holdt inne i sitt eget hjem.
5. Karantene. Se på tv.
6. Pressekonferanser. Lytte, konferere, adlyde.
7. Kyss, klapp og klem – når det ikke finnes. Å kjenne en berøring, bli berørt, velge seg ut ett eller to mennesker, kalle de nærkontakter, kanskje være nær.
8. Det tristeste triste. Å være langt unna noen når noen dør. Syke på sykehjem, hjemløse uten evne til å beskytte seg.
9. Å reise i hodet, når flyende ikke går, grensene er stengt ut. Bare hodet kan være grenseløst da. Mange søkte tv, Netflix og litteratur. Det siste, er mine beste turer.
10. Vaksine, ta en for laget. Samhold og håp. Er vi håpefulle.

Photoshoot med ei venninne, jeg fotograferte henne i april 2020 da munnbind enda var «nytt» og vi ikke brukte det så utstrakt som senere i pandemien.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s