Ja, du leste faktisk sant. Som at hun pluss han erlik sant som man finner skriblet som et matestikke på mange offentlige toalettdører.
De er kjærester, to mennesker. Og i planlegging av et møte dem to i mellom, var det jeg som ble eksperten. Det er nesten så jeg sliter med å tro det selv.
Jeg hjalp den kvinnelige halvdelen å svare på SMS fra den utkårede. Og etterpå, var jeg skikkelig glad. JEG hadde faktisk funket i dette sosiale.
Hvordan? Gjennom tall, tallforståelse, teori… Når man ikke forstår tall så godt, kan helt enkel kommunikasjon og dagligtale misforstått. Den søte, forelskede damen som snakket med meg, hjalp jeg med å forstå 90 prosent sikkert. Altså, kjæresten sa at noe var 90 prosent sikkert. Dette var gresk, mer enn pytagoras.
Jeg laget et slags bilde med hundre fingre, fortalte med ordene mine, og fingrene. Mine fingre med i spillet, fikk danse til deres søte musikk. Jeg fikk bety noe, for andre mennesker, på en helt vanlig dag. Og det i en kjærlighetsrelasjon!
Jeg hjalp til å taste svar som fikk avtalen den ettermiddagen, for de to, i boks. Det gikk opp, de fikk lagt hverandre inn i kveldens timeplan på en måte. Jeg håper det ble fint. Jeg så et hjerte sm gledet seg. Jeg ble glad, og litt stolt.
Også kjentes det veldig godt at det mekaniske og litt firkantede og noen ganger rigide, også kunne brukes til å få til noe sosialt og og relasjonelt. Med tallene løste jeg en ligning, en setning som uten dette ikke gav mening for en av to.
Jeg håper de spirer, blomstrer og gror harmonisk. At de får ha det godt i sin slags symbiose, søte som jordbær på livets blomstereng.
aspergerinformator.com 