Når noen har vært oppgitte, kan man høre setningen Hva gir du meg? Jeg svarer kanskje «ikke stort». Men noen ganger, har vi råd og triks og tips å gi hverandre. Om hvordan takle diverse ting, store og små.
Jeg trenger slike råd. Ikke fordi jeg ikke vet hva som kan være bra, men fordi jeg blir veldig forvirret av valg. Jeg trenger hjelp til å ta en avgjørelse, lande.
Og når jeg er lei meg og ikke ønsker å leve, fordi jeg ikke får til å leve enda mye jeg får til kanskje også er ok eller bra eller fint, så trenger jeg hjelp til å se. Og bestemme litt veien videre, for en liten stund. Til jeg igjen kan velge meg selv, og livet mitt.
Tipset mitt, tror jeg er å stole på skrivet sitt. Altså, når man kommer til kort, be om noe konkret. Noe å holde fast i. Et svar, et råd, noe å lene seg til til man finner sin vei. Jeg skriver kanskje ned det jeg trenger, eller formulerer det som bokstaver i meg selv i alle fall, og gir de til uttrykk.
Da får menneskene rundt meg et inntrykk av hvor skoen trykker. Kanskje kan vi sammen skaffe meg litt større eller mykere sko. Og gå videre, sammen en stund.
aspergerinformator.com 