Kortene på bordet vårt

Jeg har lest boka som var kåret til beste barnebok – i 1990! Det er 32 år siden og jeg var seks år. På barneskolen leste læreren min for oss, i spisekvarteret.

Nå har jeg kost meg med Kabalmysteriet i egen munn. Boka er det store gjennombruddet til Jostein Gaarder og boka ble gitt ut på Aschehoug forlag.

Hun leste litt hver dag, men jeg tror aldri hun ble ferdig. Boka er stor og jeg tror kanskje vi var litt for små til å følge den i en sånn setting med bare 15 minutter per dag, og lengre avbrudd uten lesing i helg og ferie og ved evt. sykdom. Skolepulten kom til kort, la oss dekke langbord!

Kabalmysteriet er bygget opp med en rammefortelling om den 12 år gamle Hans Thomas, som sammen med faren reiser med bil gjennom Europa, på vei til filosofibyen Athen der moren har gått seg vill i et moteeventyr. Hans Thomas og faren stopper en del steder på veien, og i byen Dorf får Hans Thomas en bollebok av en baker mens faren hygger seg med litt vel mye alkohol. Boka er en bitteliten bok bakt inni ei stor bolle om en stor og helt magisk øy og purpurbrusen, og skriften er så liten at den må leses med lupe. En lupe har Hans Thomas fått av en dverg de traff på på en bensinstasjon. En slektshistorie rulles fram på reisen nedover til Athen – og litt opp igjen.

Handlingen videre er dels det Hans Thomas leser i hemmelighet og del turen til han og faren. Bolleboka inneholder hele kortstokken. Og selve Kabalmysteriet-romanen jeg nå har lest, er bygd opp med 53 kapitler og navn etter de 53 kortene i en kortstokk. Jeg har lest at denne type oppsett, disposisjon, kronologi, kalles en «modellstyrt og ekstratekstuell disposisjon» (Wikipedia). Her gir det fortellingen struktur og hjelper meg til å knytte ledetrådene sammen i et storslått, fantasirikt bokverk.

Her er min opplevelse, av å lese boka som voksen: åh, så godt det er å lese, og å leve!! Boka fikk meg til å tenke på det med at jeg er til i verden, og at det egentlig er ganske utrolig: Denne verden vi lever i, hvordan den er, hvor vi kommer fra. Også har vi blitt vanemennesker, som tar det for gitt og i stedet undrer oss over det vi tenker som utrolig, som marsboere. Også er jeg kanskje romvesen selv på et vis da! Eller en joker.

Sekser på terningen, fra meg og til alle unge lesere. Jeg håper boka blir lest av og med barn og unge også i 2022. Gaarder mottok både Norsk litteraturkritikerlags barnebokpris og Kulturdepartementets barnebokpris for Kabalmysteriet.