Lidelse og nytelse

For noen år siden, leste jeg Vegetarianeren av Han Kang. Den boka satte seg i magen på meg. Der bor den, som et lite foster. Det kommende barnet ble nå til en ny leseopplevelse av samme forfatter, det at jeg gikk og bar på minnet fikk meg til å ønske mer og å slippe frem spiren i meg. Jeg lot meg leve nå. Jeg har lest Levende og døde (Pax forlag, 2017).

Som tittelen sier, er døden sentral i boka. Men på en veldig levende måte. Det gjorde det spennende å utforske romanen. Levende og døde er et portrett av 14 år gamle Dong-ho som leter etter bestevennen sin etter at et folkeopprør blir slått ned av hæren i Gwangju i Sør-Korea (1980). Det er skildringer av de døde, kroppene, luktene. Det er desperat leting av de levende, mellom likene.

Letingen tegner opp det grenseløse. Kropper i oppløsning. Hvem som er den neste, som dør, hvem er igjen, hvem finner hverandre, hvem lever videre, kommer noen aldri tilbake. Boka får frem stemmene – til de som lever, til de som dør. Det er vekslinger som noen ganger for meg er vanskelig å gripe. Jeg vet ikke hvilke pårørende, eller døde for den saks skyld, som er jeg-personen i teksten alltid. Kanskje også er jeg litt forvirret fordi jeg ikke kjenner til de Sør-Koreanske navnene, vet ikke alltid om det er kvinne eller mann som det dreier seg om.

Men i stedet for å forstå meg i hjel, søke forgjeves, nyter jeg leseopplevelsen. Det elegante, vakre, grusomme, sterke, brutale, skjøre språket. Om liv som har vært og liv som er. Jeg takker for boka, jeg takker for livet, legger igjen en femmer på terningen og jeg ser frem til å lese mer av Han Kang. Forresten kommer en ny bok på norsk fra henne denne måneden, tittel: Dette er ikke farvel.