Jeg er en observatør. Jeg betrakter det som skjer rundt meg, og henger meg fort opp i detaljer, de skiller seg ut for meg og jeg kan skvette om bare en liten ting er annerledes enn til vanlig!
Jeg har lagt merke til en stor forvandling ved mennesker. Den skjer når de får noen andre inn i livet sitt.
Det kan være en hund. Det kan være en katt. Det kan være en baby. Dette er store begivenheter, som gjør at noen blir for eksempel mye mykere, bytter stemmeleie, snakker babyspråk. Og plutselig viser de frem bilder av de nye i livet sitt, de som aldri har vist fram et eneste bilde før. Se! sier de.
Og jeg ser. Og jeg er glad jeg blir tatt inn. Men det er likevel litt rart å oppleve at rammene som stod rundt et menneske blir borte, og blir til nye bilder, sammen med nye tilskudd. Noen grenser blir opphevet, noen blir grenseløst sjenerøse kanskje, litt hekta på de eller dem hjertet banker for.
Dette er ikke kritikk. Dette er glede. Til ettertanke!
aspergerinformator.com 