Jeg har en elsk til eventyr. Jeg husker de tykke bøkene med samlede verker, og jeg husker de noe mer illustrerte bildebøkene. I dagens samfunn, med mange nye medier, forstår jeg at eventyrene kanskje ikke kommer helt fram til de yngste i dag, selv om historien kan fenge like mye som de fenget meg. Derfor ble jeg skikkelig glad da jeg leste Kvitebjørn (Kagge forlag 2022, lesereksemplar fra forlaget) der forfatter Maja Lunde sammen med illustratør Hans Jørgen Sandnes har gjenskapt det veldig, veldig vakre eventyret Kvitebjørn kong Valemon i tegneserieform. Hvilken form!
Liv er ei nysgjerrig og eventyrlysten jente. Hun får ikke til gårdsarbeidet for det er så mye hun vil utforske og finne ut av i stedet. Sammen med dyrevennene sine er hun – som vanlig – i skogen og har det gøy. Plutselig n møter hun på en enorm bjørn. Bjørnen var før en prins, prinsen ulykkelige dronning Eira kostet en trolldom over da hun ikke klarte å vinne hjertet hans. Hun var vant til å få absolutt alt hun ønsket seg!
Skjebnene er akkurat her og langt borte fra hverandre. De to historiene smeltes sammen, jeg er en ispinne i skrekk og en varm flod i kjærlighet. Dette er spennende og lidenskapelig, med flere dimensjoner, lag på lag. Tegningene er levende, og snakkeboblene får handlingen elegant fram, uten for mange ord. Jeg tror boka vil fagne også de som ikke leser kjempelange tekster. Tegningene er til å drømme seg bort i, leve seg inn i og leve videre med.
Kvitebjørn er et eventyr om grådighet og hat. Det er et eventyr om måtehold, takknemlighet, kjærlighet og vennskap. Det er et eventyr om å havne på feil og riktig side, om valg og muligheter. Eventyrboka blir et slags mulighetenes land for meg, og uten å røpe noe mer – historien har en artig slutt, en gylden hale av en snert som passer godt i vår tid!
Oppimot sekseren for meg til dette multi-verket av et gammel eventyr. Så lever jeg lykkelig… med nesa i boka på mange puter under hodet.
aspergerinformator.com 