Allergi eller «enkel» økonomi (om valg og solutions)

Jeg synes valg er litt vriene. Jeg synes det er vanskelig å bestemme seg, ta en avgjørelse. Siden jeg har spiseforstyrrelsen anoreksi og har et begrenset kosthold grunnet det, er det ikke SÅ vanskelig å velge i butikk og sånn for meg, men jeg tenker: hvis jeg ikke hadde denne begrensningen, hvordan skulle jeg fått til en vanlig butikktur nå for tiden?

Jeg tror jeg i en sånn fortvilelse, ville satt pris på en allergi eller intoleranse, som gjorde at noe valgte seg helt bort av seg selv. Det høres jo drastisk ut, jeg innrømmer det, ser min galskap i nøtteskall, men…

Andre ting som kunne hjulpet meg å navigere i jungelen og det store utvalget i butikkene, som jeg ville handlet etter, er selvsagt pris. Det er konkret og kunne hjelpe meg i valgene. Altså enkel matematikk som blir en slags rettesnor. Hvis samme vare med kanskje ulik produsent eller smak, med samme næringsinnhold og mengde, er det enklere om jeg da kan velge etter pris. Det som koster meg minst, så klart. Det er konkret og fysisk, enkelt og greit. Så langt.

Så kan jeg bli usikker. Om det er til noen besøkende for eksempel, er det rimligste godt nok? Så sjekker jeg kanskje næringsinnholdet en gang til og, på begge de «like» produktene. Dette ville tatt lang tid, noen ville kanskje tittet på meg. Jeg har også et oppheng med tall, om jeg ikke vet hvor mye jeg trenger av noe, kjøper jeg kanskje et bestemt antall uansett, som går opp i mine «magiske» tall.

I bunn og grunn ender det med å handle om mulighet til å mestre hverdagen min, klare de nødvendige gjøremål. For å ikke bli helt fastlåst og stresset i en butikksituasjon, kan det være fint for meg å planlegge handleturen på forhånd, så godt jeg kan forutse – inkludert besøk jeg venter meg, hva jeg vil at gjestene skal få tilbudt å spise/drikke – der jeg sjekker både hva jeg skal ha og akkurat hva hver ting koster, særlig i de dagligvarebutikkene jeg velger meg til min handletur. Jeg er ikke så dreven i dem som i bokhandelen for eksempel, jeg kan ikke så mye om matbehov som jeg liker å lese bøker.