Jeg har lest en roman i særklasse! Åh, for en klasse, det er vanskelig å vente med å fortelle. Men jeg bør vel huske å si både forfatter og tittel før jeg går i gang. Boka er Jeg husker av forfatter Joe Brainard. Den var publisert i sin helhet i 1975, og norsk utgave forelå ved Flamme Forlag 2017, oversatt fra engelsk av Nils-Øivind Haagensen. Det er denne boka jeg har lest.
Dette er en helt unik leseopplevelse. Selv jeg som leser veldig mye, har ikke lest noe som ligner på denne boka. Den er en original roman, som på mange måter gjør en lang liste over minner (i fullstendige setninger) til en fortelling om et menneskeliv. Jeg lever i minneboka, jeg tar del i både de minnene jeg selv har erfart og de nye jeg kanskje kan støte på. Det er små ting, fra virkeligheten – også min. For eksempel: Jeg husker perlekjeder av sukkertøy.
Det søte blandes med alvor. Det alvorlige danser sammen med det morsomme. Boka fremkaller lukter. Jeg griner på nesa. Boka fremfører lyder. Jeg nynner gamle strofer. Det morsomme leker med hat. Jeg leker med ord. Jeg leker med egen hukommelse. Jeg lurer meg selv og husker jeg lot som egget mitt var helt. Det hadde jeg spist.
Jeg er inspirert til å utfolde meg videre i skrivingen min. Boka har gitt frihet til andre romanforfattere, som har skrevet etter Brainard, til å være enda friere. Boka er human, menneskelig, original. Terningkast 6, og ikke bare er det en must-read men også must-have -book. Sånn at jeg kan slå opp i den, en slags tilsynelatende random organisert minnebank med alt vi kan huske og glemme og huske igjen.
aspergerinformator.com 