Jeg har mange kjoler. Jeg er så glad i kjoler!
De blir på en måte litt som skjeletter, i skapet, da de forteller om ting jeg ikke har vært med på.
Juler, ball, bryllup?
Jeg har ikke vært med på alle festene.
Kanskje er det tåpelig å kjøpe kjoler
man kanskje aldri har på.
(Innlegget fortsetter under bildet.)
Likevel bærer de på noe skjeletter ikke kan.
De bærer på håp, de er løfter om en framtid.
Jeg skal fylle en kjole.
Jeg skal leve et liv.
I november er det julebord, for de på jobben min. Jeg jobber, jeg hører til.
Jeg skal ha på meg den kjolen jeg er aller mest glad i.
I november, skal jeg også lese opp
noe jeg har skrevet,
i Oslo by,
tror jeg.
(Innlegget fortsetter under bildet.)
Da kan jeg fylle en kjole igjen
og være min egen fyllepenn.
Og så kommer julen
den hjertelige julen
er vi familie
er jeg med
tenk å være
en gave med silke
og sløyfebånd
aspergerinformator.com 