Jeg trenger tydelige regler. På rett og galt. Høyt og lavt. Glede og sorg. Inkludering og avvisning.
Et enkelt signal, er rødt og grønt. I trafikken for eksempel, vet man at på rødt lys skal man stoppe. På grønt er det klart.
Men jeg er veldig ambivalent, i livet mitt. Og når jeg står og må vurdere om jeg skal følge en regel, blir det vanskelig. Der det er opplagt, som når jeg kjørte bil at jeg må stoppe, fungerer rødt og grønt lys utmerket. Der er det ingen valgmulighet, på en måte.
Men når jeg går på fotgjengerovergang, kan jeg bli veldig usikker. Er det klart, og ingen biler i sikte, bør jeg kanskje komme meg over veien. Samtidig blir det vanskelig, fordi det ikke er det signalet sier.
Men hvis jeg blir stående, kaster jeg bort tiden. Og da blir jeg sint på meg selv. Når jeg er sånn sint vil jeg forte meg over før lyset kan få skifte. Lyset, med forbudtsignal, blir derfor også en trigger som utløser noe i meg som utløser meg!
Illustrasjonsfotografier: Tiden går og vi går med… så langt jeg klarer. Her er «jeg» som «framtidas Rødhette».
aspergerinformator.com 