Jeg har i helga kost meg med et julehefte med litterære perler, julestjerner for meg, som lyser (og lyser opp, gjør klok med glede!) i mørke kvelder. Julenatt (Vigmostad & Bjørke, lesereksemplar fra forlaget), med Elisabeth Thorsen som redaktør, består av nyskrevne tekster og gamle klassikere. Jeg fikk virkelig oppdage begge kategorier.
Elisabeth Thorsnes portrettintervju med Jon Fosse gjorde meg oppmerksom på at i kunst kan mørket være det som lyser. Jeg leste med fryd Aasne Linnestå sitt Marieevangeliet, det er så fint å se, lese, leve i hvordan den gamle julelegenden, evangeliet, kan bli vakker nåtidslitteratur. Jeg nøt diktet av Tarjei Vesaas – Ein kveld i Verona. Jeg forstod mer om kjærlighet, og jeg elsker Vesaas nesten litt ekstra etter å ha lest teksten til Edvard Hoem om diktet, en forhistorie til ettertanke. Jeg fikk moderne samtidslitteratur med samme gode jueverdier som før, i diktet Jula som vil inn av poet og instaforfatter Victoria Dalsberg, og ble ydmyk og glad og oppmerksom av det overraskende og skikkelig skinnende hennes dikt Årets julevask. Det er musikalske innslag å lese, Finn veien engel fra Kari Bremnes er et av dem. Jeg ble opplyst om kunst gjennom Håkon Gullvåg, som har vært med på at heftet er svært gjennomillustrert, gjennom et fint kunstportrett skrevet av Harald Stanghelle. Det er også flere kunstnere med, det er flere verk av Edvard Munch i heftet. Det er stort og høytidelig, fyldig og rikt, mørkt og lyst. Som en ekte julenatt! Jeg vil skinne i natt, mens jeg tenker – tenker på hva julen er, hva døden er, hva livet er. Fosses refleksjoner fikk meg til å tenke. Det kan være fint, kjenne at man er et menneske som reflekterer. Det som kanskje gjorde aller mest inntrykk på meg, om det går an å trekke frem en historie blant alle stjernene – en slags Betlehems-stjerne for meg – er Selma Lagerlöf sin historie Fred på jorden. Den bare må leses!
Stjernedryss fra meg, og ønsker om god førjulstid til alle.
aspergerinformator.com 