Jeg har en del tankekjør. Jeg føler meg ikke alltid som en god person, og tankekjøret kan være med på å fortelle meg det jeg ikke får til, eller der jeg føler jeg er for stor belasting for samfunnet, at jeg ikke fortjener å leve osv. Hvordan får man sove da?
Jeg liker å tenke på fine ting, ord å holde fast i. Jeg er noen ganger en svamp. Jeg tiltrekker meg alt. Jeg er som en fleecegenser som koser med en hund. Den blir full av hår. (Innlegget fortsetter under bildet, svart fårefjes)
På hengende håret, det kan være fint. Fint å vandre i metaforer, i dyreverdenen. Jeg husker jeg som barn lå og telte sauer. De ble filmer i hodet. Jeg ville ikke bare telle dem, jeg ville se dem.
Sauene hoppet. Jeg håpet jeg ville sovne, i en grønn eng? Eller? Jeg vet ikke. Men sauene hoppet. Over en grind. Den var brun, grinden. Sånn som jeg hadde sett i fjellet, eller i skogen. Det var en sånn grind i skogen vi av og til gikk i i nærheten av ungdomsskolen min. Vi løp lysløypa i gymmen. Ble det lyst?
Jeg tror, at jeg får sove, de gangene jeg ikke føler meg bra, fordi jeg drømmer i en kombinasjon med realiteten. Jeg lager bilder som treffer, bilder i ord. Jeg forstår bedre hva jeg føler, og hvorfor. Og da, da kan jeg godta litt følelsene, redselen, panikken, mismotet. Fordi, jeg opplever glede. Av å skape et ord. Ord på en følelse. Tall på en tanke. Jeg teller, jeg kommer i system.
Bilder: Glasskunst av Helene Alterskjær, jeg fotograferte disse tøffe sauene i ramme da jeg så disse på Julemarked – Folkets hus Ski, 19. nov 2022.
aspergerinformator.com 