Det er advent. Det er ventetid. Det er førjulsstemning. Hva vil under treet i år? Jeg ble med inn i en eventyrlig fortelling som vises på kino denne julen. Jeg leste juleheftet Egmont har gitt ut – Teddybjørnens jul (2022) – som er basert på filmen som kom på norsk kino i november, som igjen har sitt utgangspunkt i Alf Prøysens vise.
Leseopplevelsen var bare skikkelig koselig. Jeg ble med på julemarked, lykkehjul og jeg tror på en lykkelig jul! På den måten at jeg tror at vi tenker på hverandre – jeg og de jeg er glad i – og at jeg tror det gjelder mange mennesker i juletid, man stopper kanskje litt opp og får tid til å ette pris på det man bryr seg om egentlig i hverdagen også. Da kan det bli en myk jul på mange måter, når man gir hverandre omtanke og medmenneskelighet.
I fortellingen er Mariann så ivrig etter å få bamsen at hun kommer til å ødelegge en annens julepresang – og vi får se hvordan gode gjerninger kan hjelpe til med å gjøre godt igjen. Også inni seg!
Jeg ble engasjert som om jeg var et barn selv. Jeg ble med under treet. Rundt grøtfatet. Ut i snøen. Jeg liksom bar pakker og ble overrasket av nissen i stua. Det er så fint som voksen å få lov å kjenne at barneminnene lever inni meg. Og at selv om jeg er voksen, forlater jeg dem ikke.
Det betyr at jeg har mange venner som ikke er her lenger, fordi de lever i minnene. Jeg kan frydefullt åpne en presang eller se på et tre og minnes noe som skjedde da jeg var liten. Og i dag, har jeg pyntet det vesle juletreet mitt. Da jeg skulle tenne lyset, tenkte jeg at jeg måtte vente til de andre kommer inn i stua – så nå sitter jeg og venter på førjulsbesøket mitt som kommer nå litt over klokken 18. Da skal jeg gi dem en teddybjørnklem.
En enkel og nydelig og varm julefortelling å lese for de yngre eller å hygge seg med helt for seg selv.
God jul!
aspergerinformator.com 