I dag skal jeg på teater og se på Snøsøstera. Jeg ble så utrolig ivrig da jeg leste at dette stykket var satt opp på Det norske teatret. Jeg likte så godt den juleboka, av Maya Lunde og Lisa Aisato. Og – det norske teateret har jo bare oppsetninger på nynorsk, som jeg har hatt så mye glede av å gjøre skole-skrivingen min på i 2022. Det var full klaff, men jeg tenkte – får jeg dratt dit da, lar det seg ordne?
Men så heiv jeg meg rundt da, kastet meg som ei lykkelig snøball, og bestilte biletter for en del uker siden. Da jeg valgte hvilken dag vi skulle se, var det ikke bare det at det var fredag og like før jul som i dag som var fint – det var også litt magisk at det var 16. desember. Min farmor hadde bursdagen sin 16. desember. Hun var født i 1907. Samme år skjedde noen av disse tingene i Norge, kunne jeg lese på Wikipedia: Dampskipet «Lindholmen» begynner å brenne utenfor Farsund. Ny rettskriving for riksmål vedtas. De ble konsonanter blir harde. Den første landsomfattende tariffavtalen blir inngått, Normanns-Forbundet stiftet og Riksmålsforbundet stiftet av Bjørnstjerne. På slutten av året, kommer min farmor altså til verden.
Jeg har stjerner i øynene i dag. Jeg smiler til speilet før jeg gjør meg klar til teater. Der er det vel lov med en slags sminke? Og å sitte og tenke litt, kanskje er det hvilepute av snø ved farmors grav. Lys for meg engel, i dag skal være litteraturen, farmors og min dag – på nynorsk. Eg hell pusten og kyssar eit snøfnugg. Innlegget fortsetter under bildene.
Jeg vil avslutte med å dele et dikt, basert og sprunget ut fra et barndoms juleminne.
SAKKOSEKK
eg ligg under juletreet og ventar
det er ikkje fleire presangar under stjerna
stamma er toggen til beinet
barnålene drys
far og mor kjem
beskjeden ovanfrå:
den siste presangen ligg
og dreg seg i kjellarstova
eg akar trappa ned
farmor sit djupt i den største rosa gåva
jentehjartet mitt har sett
eg bankar meg på brystet eg
løftar farmor på ryggen
nedpakka i sakkosekk
aspergerinformator.com 