Jeg har lest Claude Royet-Journoud sin Hjertets attributter og bruk gjendiktet av Jørn H. Sværene (Kolon Forlag 2022, lesereksemplar). Det er en diktsamling som utkom på fransk i 2021, og det er en diktbok som utforsker.
Utforsker hva da? Det har jeg egentlig lyst til å forstå, men jeg innser at jeg forstår ikke alt som står. Men det jeg forstår, er språkets nyanser: At de minste variasjoner har en betydning. Hver bestanddel har en funksjon. Slik har også jeg som lesende og skrivende person en funksjon, i møte med tekst eller mennesker.
Mange setninger leste jeg flere ganger. Jeg tok meg selv i å stirre ut i luften og nesten måpe som en fisk. Jeg vendte så torskeøynene mine ned i boka igjen og la på svøm i disse egentlig veldig konkrete språknyansene, oppmåling av speilbilder, veggbilder og livets absolutter som for eksempel selvmord.
En setning jeg virkelig likte, sa at hvorfor ikke er et ord. Det vil jeg ta med meg videre. Da jeg leste det, tenkte jeg også at forstår ikke er et ord. For når jeg sier jeg forstår, om noen for eksempel forteller om noe jeg ikke har opplevd, som de føler på, kan jeg aldri vite hvordan det føles for et annet menneske.
Jeg følte meg innimellom dum, språkløs og maktesløs mens jeg leste. Og innimellom følte jeg meg språkrik og beriket og veldig lykkelig, aktivert og inspirert. Og sånn er kanskje livsmestring – noe er vi gode på og noe er vi mindre gode på, også må vi balansere det og navigere oss rundt i det farvannet, av og til som cruiseskip og av og til som uønska ufisk.
Hvordan karakterfeste, med en terning, et språk som er mer enn bokstaver, mer enn tall, mer en grammatikk, mer en matematikk. Jeg smiler halvt apatisk, halvt dramatisk og lar det være opp til andre lesere å få oppleve språkets makt og muligheter selv – i denne diktsamlingen av Royet-Journoud.
aspergerinformator.com 