I 2022 leste jeg Sofiens verden, både Josteins Gaarders opprinnelige roman og tegneserie-adapten på bind 1, og Jostein Gaarders Julemysteriet. Disse romanene, åpnet blikket mitt for filosofien. Nå hadde jeg anledning til igjen å opne øynene, litt mer, for livets store spørsmål. Antikken på trikken av Knut Saanum (Vigmostad & Bjørke 2021, denne pocketutgave 2023, lesereksemplar fra forlaget) er en lettlest liten sakprosabok, en introduksjon til antikkens tenkere.
Antikkens arv kommer som klartekst i disse fem kapitlene om antikkens filosofi, og jeg kan nå se tankene levende i dagens samfunn: Som at når vi ser lidelse – jeg tenker for eksempel på når noen går helt konkurs, en familie går i oppløsning, noen tar livet sitt – tenker vi: Det var en tragedie, eller en familetragedie sier vi også om enkelte til. Når jeg ser noen krangle og bråke i kommentarfelt på sosiale medier, kan jeg tenke at de lager drama – dramaqueens kaller jeg dem gjerne, i mitt stille. Tyrann kan vi også si, hvis noen bruker/misbruker makten sin galt, for eksempel en politiker, et statsoverhode.
Jeg tenkte egentlig at jeg kunne presentere de tre eksemplene i en annen rekkefølge med egne ord her, men det er nettopp det – at i denne boka kommer historien i logisk rekkefølge. Informativt, fint og forståelig. Jeg ser hvordan den ene oppfatningen til filosofer på en tid, tar steget en annen vei eller går videre på veien, ved neste korsvei. Det komplekse med filosofi, blir logisk.
Noen ideer fra filosofiens historie, overrasker meg. Som å lære seg å dø! Så kommer motstykket: å lære seg å leve. Det er rom for å godta tilværelsen, og at den skal ende og. Det er lurt å ikke gape etter for mye, da er det lettere å kjenne stoisk ro! Det er likevel stort rom for å nyte, her og nå. Jeg lever!
Jeg liker å lese bøker som gir meg ny innsikt. Det gjør både skjønnlitteratur og mer faglige bøker. Denne sakprosaboken utfordrer mine egne tanker og måten min å forstå verden på. Jeg ble sittende å stille spørsmålstegn ved meg, og ved mine valg. Velger jeg måtehold, eller lar jeg meg hige etter mer og dermed aldri bli fornøyd, som tyrannen? Videre lærte jeg at lykke er ikke en følelse men det jeg gjør. Det skal jeg virkelig gjøre noe med! Jeg vil dyrke de tingene der jeg har en lyst, for da er det større sjans for å bli god i dem. Og ha det godt.
Nå er jeg åpen for en samtale, tenke høyt rundt livets store spørsmål. Spør meg om hva som helst, og jeg skal ikke påstå jeg sitter med svaret. Men jeg sitter med mange versjoner av livet, måter å leve på. Uten venner, har man ikke noen å dele gledene med, lærte jeg nå av en av filosofene – da var gledene lite verdt da. Er du min venn? Vi møtes på torget, kan utveksle meninger og berike hverandre, med mer eller mindre glupe tanker, gleder, sorger, håp, tro og kjærlighet.
Språket er lettfattelig godt, humoristisk vri på det alvorlige, ingen overflødige ord og boka har en forståelig, logisk oppbygning og dramaturgi. Jeg kjenner spenning hele veien også. Hva løses denne ideen over i? Et motstykke eller en utvikling? Boka er rene dramaet, fra det som er helt virkelig. Eller, både var og er. Boka er gyldig og relevant til tusen, i vår tid – de filosofiske tankene er grunnlaget vårt. Terningkast 5.
aspergerinformator.com 