Denne uken, gjorde jeg en liten investering. Med bruddene jeg har i ryggen min, er det ikke så enkelt å ordne alt i hjemmet. Likevel syns jeg det er fint og godt når det er ryddig og rent. Det er litt tiltak å ta fram den store støvsugeren, og da jeg hadde ryddet og fått støvsuget kjøkkenet så fint forrige fredag, kom jeg på ideen mandag – det hadde vært fint å kjøpe seg en trådløs, stående støvsuger.
Som tenkt, så gjort. Allerede den dagen, på mandag 20. februar. Jeg sprudlet litt, over at jeg hadde fått til å ordne dette, for å gjøre det pent og rent når som helst, og jeg ringte pappa på FaceTime, jeg strålte og støvsuget litt i vei! Det litt komiske var at pappa satt i bilen og kjørte så han så ikke at jeg var der, hihi, trodde det var en vanlig samtale. Jeg vaiet med telefonen, støvsugde, snakket høyt. Hva gjør du? spurte han, med rette hehe. Jeg ropte igjen: jeg støvsuger, se! Og jeg svingte enda mer med telefon og støvsuger. Før det ble oppklart med bilkjøringen da, da tok vi det hele med ord. Lyden hadde han fått servert, som en forrett!
Da jeg og personalet snakket litt om slike støvsugere etterpå, sa hun ene (en eldre dame som er mor og bestemor til en hel gjeng): Jeg elsker min! Da smilte jeg inni meg enda mer og tenkte: Husmorpornografi! Hihi, det jeg kjente var kanskje pur enkel kjærlighet til hverdagen, ekskalert i en «orgasme».
Jeg humrer og ler over denne tanken. Nå håper jeg det blir fint å få til å ha det litt mer støvfritt, både på kjøkken og soverom. Det blir enklere, det blir bedre. Det enkle er kanskje det beste da? Så kan ordene fly godt og lett inni i meg, som reklame ala Rema. Eller, smil du har gjort en god deal som er en annen reklame-strofe/slagord fra dagligvarebransjen (Prix). Tusen smil fra meg, og ønsker om en god helg! Her her det rent og pent.
aspergerinformator.com 