Årets korteste måned, i antall dager. Den har inneholdt morsdag, bursdagen til tanta mi på 93, niesen min sin 4 års dag, kongen har blitt 86. Det har vært mange mennesker å si hurra for! Jeg har hatt ballonger i hus. Jeg har sunget Hurra for deg. Jeg har vært glad, og grei.
Men jeg har også vært lei meg i måneden som er gått. At kroppen er såpass dårlig, gjør at det er vanskelig å fungere i hverdagen min og det gjør meg trist og redd. Noen ganger så trist at jeg ikke forstår hvorfor jeg er her, eller hvordan jeg skal ha lov til å være her?
Jeg blir redd, jeg blir usikker. Jeg stiller spørsmål. Vil dere drepe meg? Ville dere under noen omstendighet valgt en som meg som venn, om jeg ikke var enten jobben deres eller familie? Jeg finner trøst i bøkene. Og jeg blir glad og kreativ av å lese. Jeg skriver. Det gir meg følelse av en viss verdi, midt i alt. Kanskje har jeg litt verdi, bare i at jeg er her. Og hva er vel egentlig vitsen med døden? Folk vil jo huske det eventuelt håpløse med meg likevel hvis jeg alt har skuffet, hehe, så kanskje jeg skal prøve å gjøre noe godt igjen. Og når jeg føler for å bli drept, kan jeg kanskje bare dikte opp en kriminalhistorie? Da slipper folk i det minste å arrangere noen gravferd. Jeg ler av meg selv, litt selvironi er fint, sant?! Jeg synes det er fint å ha større skrivemål, bøker jeg vil lese, byggeplaner på legofronten. Jaja, det er liv laga. Bit for bit kan vi bygge hverandre opp, right?
Det har vært litt fint på tv også. For eksempel Hver gang vi møtes, Farmen og Master Chef unge talenter, der ungdommer på rundt femten deltar og er superkokker – vil jeg mene! De kan i alle fall sprøtt godt mye mer enn meg, sånn på kjøkkenbenken.
Jeg har lest:
Papirformat:
– Knutar + av Gunnhild Øyehaug, novellesamling som gav mange fragmenter som bant meg litt lykkelig sammen, spennende og inspirerende.
– Dikt til navngitte menn av Trygve Skaug, den nyeste diktsamlingen hans – med dikt til spesifikke personer fra livet hans. En berikelse å lese, en gavepakke til alle som vil lære mennesker å kjenne og sette pris på de rundt seg. Litt lengre dikt enn de mest typiske fra Trygve, og det gjorde seg godt her.
– Antikken på trikken av Knut Saanum, en innføring i filosofiens historie fra antikken, på en måte som både var lettfattelig og lærerikt. En virkelig god, liten og klok sakprosabok.
– Dikt i samling av Eldrid Lunden
– Alice B. Toklas´ sjølvbiografi av Gertrude stein, en spesiell klassiker verdt å få med seg. Gjorde seg godt i nynorsk drakt, og jeg fikk også unike portrett av kunstnere jeg har kjennskap til, som Picasso og Matisse
– Så lett, så sterk, så øm – diktsamling med feministiske dikt. Så liten, så stor, så rik!
– En by eller en liten øy av Emmanuel Hocquard, en særegen diktsamling med korte, presise, gramatiske, knappe men veldig rike dikt.
– Morgenstjernen av Knausgård, første bind i trilogi, på over 650 sider – som jeg virkelig likte å lese. Så godt, så godt når et storverk klaffer så rått.
– Sapiens Menneskehetens begynnelse av Yuval Noah Harari i tegneserieversjonen for ungdom som han laget sammen med medforfattere og illustratører – David Vandermeulen (tilrettelegger og medforfatter) og Daniel Casanave (tilrettelegger og illustratør/tegner), bind 1. Virkelig lærerik, gøyal og givende å lese!
Lydbøker:
– Følg med nå! diktsamling fra Trygve Skaug, den som hadde ungdom som målgruppe, lest av forfatteren. Jeg har boka i hylla i papirform og det var flott å høre dem igjen, rett i øret. Trygve snakket og hvisket og inni meg ropte hjertet 🙂 Jeg hørte den to ganger og den varmet like godt begge to.
Kulturelle opplevelser:
– KINO fredag 24. februar. Jeg så filmen Munch, om kunsteren og livet hans. En stor kunstfilm som verken var svevende eller for typisk biografisk – relevant, storartet, up to date (som siste skrik spøker jeg) og likevel tro mot kunsten, mannen bak. En beretning jeg våger å tro på, som jeg vil ha med meg videre i livet – akkurat som solen til Munch stråler inni meg.
aspergerinformator.com 