I bind to av Morgenstjerne-trilogien – frittstående oppfølger – Ulvene fra evighetens skog (Knausgård), på side 53, smilte jeg skikkelig godt av et forsøk på en morsomhet på baren. Hovedpersonen i det kapittelet bestilte rom og cola i baren. Mannen som satt på krakken ved siden av han ved bardisken sier da: Du vil ikke heller ha to rom og kjøkken, da?
Sånne ordspill, som kan bli litt mye og latterlig gøy når det blir brukt for mye, gir meg likevel en veldig glede. Det er så godt når man fanger opp spillet, knekker liksom koden, og ler på en fri, hjertelig måte.
Videre, kan man assosiere litt rundt det som en setning kan evne å sette i gang. Som, at hvis jeg fikk spørsmålet selv – vil jeg ha to rom og kjøkken? Ja, det hadde jo vært ganske fint. Gjerne en tre-roms – alle gode ting er tre også videre – i kommunen jeg «tilhører», gjerne plassert litt nært sentrumet slik at jeg kunne rusle til jobben min, gå i butikken, se på de lokale menneskene. Og bli en del – av et lokalmiljø.
Jeg kunne være miljøpåvirket eller jeg kunne være miljøpåvirker. Vi kunne farge hverandre og husene våre, med morsomme replikker, glade hei og gode, dypere samtaler. For eksempel rundt bibloteket, på kafe, over rullebåndet på Rema eller hjemme til lunsj for eksempel – på tre-romsen rundt et lite kjøkkenbord.
aspergerinformator.com 