Husker du jeg skrev om Morgenstjernen av Karl Ove Knausgård? Nå har jeg også lest bok nummer to i trilogien – den frittstående roman-oppfølgeren Ulvene fra evighetens skog (Oktober 2021).
Persongalleriet er et annet enn i første bok, men likeså rikt. Jeg blir med inn i menneskesinn og lyses opp i det mørke. Jeg vet ikke noen bedre måte å forklare det på. Vanskelige hemmeligheter kommer til overflaten men bringer mennesker også sammen: På ny, igjen. Det kjennes som gjenforening i sirkler av død og liv.
Romanen begynner i 1986. Vi kastes litt fram og tilbake, i oppturer og nedturer, Norge og Russland, før og nå. Jeg er glad jeg får føle meg litt som kasteball selv om jeg innimellom må konsentrere meg godt for å henge med i den velskrevne, fantastiske sammenhengen som kommer til overflaten og lar meg flyte. Grenser blir flyttet, noe blir utslettet. Er det døden som forsvinner? Det handler en del om evighet, om å tro på at man kan utslette døden. Kanskje er det vi har nå den ene døden og kanskje blir det som var død helt borte? Boka skaper refleksjon rundt om døden finnes mer.
Her ender vi, i nåtid dels i Russland, dels på vei tilbake til Norge. Alt er så levende og nært fortalt at tankene personene som har russisk som morsmål snakker, føles helt naturlig å lese på norsk for meg. Språket blir egentlig uten betydning. Følelser er universale.
På mange måter opplever jeg romanen som både dommedag for verden slik vi kjenner den – boka kan kanskje oppleves mørk og litt nifs – men for meg aller mest: En framtidsroman. Språket uviktig – selv om boka er skrevet språklig godt også – bokas temaer er allmenngyldige. Romanen er helt enkelt for mennesker – uavhengig av alder, kjønn, politisk ståsted, religion, landegrenser og målføre. Mot bokas slutt er det en dialog på engelsk. Syvert som – vi møter tidlig i romanen og følger i flere kapitler utover – og halvsøsteren han ikke har møtt før møtes i Moskva snakker sammen. Når bar-besøket avsluttes, sier Syvert: «It is a day tomorrow too» – som han forklarer at er noe vi sier i Norge. Jeg tenker: «Takk og pris!» For når det er så mye god litteratur å oppleve, kan framtiden godt vare evig. Det sitter jeg igjen med, at det er godt det er flere dager å våkne opp til og sovne med, med bøker på sengekant og nattbord. Sterk femmer på terningen.
aspergerinformator.com 