Italienske kunstner og tegneserieskaper Igor Tuveri, under kunstnernavnet Igort, skaper grafiske romaner. Han har utgitt 13 tegneseriebøker. Ved å oppholde seg i eks-sovjetiske land har han funnet sin uttrykksfulle stil hvor han forteller historier jeg visste lite om. Nå vet jeg noe om forhold både i Ukraina og Russland.
Jeg leste De ukrainske notatbøkene (2022). Nå er Igort aktuell med oppfølgeren som utkom i 2011: De russiske notatbøkene På sporet av Anna Politkoskaja på norsk (oversatt fra italiensk avAstrid Nordang). Den kastet jeg meg over i helga, til både glede og pine. Opplysning, ytringsfrihet og menneskeverd er alfa omega samtidig som verdens ondskapsfulle virkelighet med krig og undertrykking – over og under overflaten – virkelig gjør vondt. Her følger litt om De russiske notatbøkene På sporet av Anna Politkoskaja av Igort, Pax 2023. Boka mi er et lesereksemplar fra forlaget
Noe av det sjokkerende i denne boka som rører dypt i meg, er at det skjer helt forferdelige ting ikke bare i en akutt krigssituasjon. Det virker som det er mye som pågår hele tiden. Her og der, åpent og skjult. Når vil det stoppe? Som om det ikke er skrekkelig nok – det er også en annen viktig dimensjon i det som formidles mellom disse permene. Det handler om ytringsfrihet og mangel på dette. Når noen prøver å formidle hva som skjer, kan reaksjonen være at de blir drept. Selvsagt har jeg hørt om hendelser som ligner noe av det jeg leste nå før, men likevel var det å få det rett i hendene mine – så uttrykksfullt og helt i enkel klartekst – ja det traff meg som et skudd mellom øyene og en kule i magen.
Boka er skrevet i årene etter drapet på gravejournalisten Anna Politkovskaja. Hun døde i 2006, skutt i heisen der hun bodde. De russiske notatbøkene er Igort sin reise i akkurat hennes fotspor. Han fortsetter der hun ikke slapp, men glapp resten av livet. Hun ble med det frarøvet retten til å leve. Det var prisen som ble betalt for å informere verden, oss.
Igort lar meg få et hint av forståelse og jeg kjenner: jeg må lære mer. Jeg må våge å ta inn verden. Jeg vil også vite for å forstå. Jeg vil skjønne det uforståelige, det som egentlig ikke kan begripes. Igort formidler på den mest håndgripelige måte, tross de horrible tilstandene for mange mennesker i gamle Sovjetunionen, jeg tror er mulig i et så kaotisk velde av hendelser og mekanismer.
Virkeligheten og boka angår meg. Det kjenner jeg nå. Menneske-portrettene er tydelige. Ansiktene ser på meg. Noen av dem blir skutt i filler. Det går en kule varmt i hodet mitt. Er jeg klar til en fredelig kamp, med ord til hjelp?
Jeg får en barnlig lengsel inni meg, dette ønsket om fred på hele jorden. Kan i alle fall ikke i det minste hele gamle sovjet være venner? Jeg håper at en dag kan notatbøkene til Igort fortelle om en forbedring av vanlige folks liv i Russland, Tsjetsjenia og Ukraina, om han fortsetter å dokumentere det som skjer. Jeg får en sang i hodet mens jeg lukker boka og signerer med terningkast fem: I Natt Jag Drömde (Cornelis Vreeswijk). Jeg lader opp til alarm, plystrer en freds-melodi.
aspergerinformator.com 