Dagene er ikke alltid lette. Og likevel kan de kjennes tomme som luft. Også når de er helt fulle av følelser! Les: også fortvilelse.
Jeg prøver å lage meg orden. I dagene. Jeg rydder systemer. Jeg planlegger alt i detalj. Jeg skriver ting i dagboken, gjøremål jeg har gjort hver av dagene. Jeg går mest etter klokka.
Mange med autisme er punktlige. Nøyaktige. Lite fleksible. Responderer godt på forutsigbarhet. Innlegget fortsetter under bildet.
Jeg synes at livet nå for tiden er litt vanskelig å forholde seg til fordi det er så mye som er usikkert. Rundt meg og hvordan det vil bli med helse og mulighet for jobbing fremover.
Jeg gjør som legen sier. Jeg tar medisinene. Jeg følger kostplanen. Jeg gjør ingen belastende ting når jeg er hjemme. Drar lite ut. Løfter ingenting tungt. Likevel, har ikke bruddene grodd. Jeg har fortsatt mye smerter. Vil det noen gang bli bra nok? Vil jeg bli bra nok til å jobbe fullt igjen?
Jeg prøver å stoppe tiden og å kontrollere det som kan kontrolleres. Eller, jeg vil i alle fall vite. Så jeg roper om natten. Jeg roper og spør hva klokka er når jeg våkner i drømmene mine.
Å ikke vite gjør meg nemlig så vondt at jeg ikke vet opp eller ned. Jeg vet nesten ikke hvem jeg selv er da, og får behov for å avskrive meg selv. Sette et siste punktum.
Men så finnes andre mennesker. Som ser meg mer enn enkel tegnsetting (jamfør punktum). Mennesker som kanskje legger myke mellomrom rundt meg og runde parentes. I disse luftslottene blir det heldigvis vanskelig å bryte helt ut, eller falle helt sammen.
Jeg ønsker meg ikke tidsfordriv. Jeg ønsker å være i de viktige tidene.
Jeg ser på klokka. Tiden står stille. Eller så går den. Klokka blir lunsj. Klokka blir etter arbeidstid – for de andre. Når blir jeg igjen en del av mine helt vanlige arbeidsuker? De jeg var så stolt og glad for å mestre, og til å få lov til å mestre.
Men livet er nå også, likevel. I kveld skal jeg kanskje ha noen gode samtaler, jeg tror jeg vil ringe til tante og til foreldrene mine. Etterpå kan jeg lese litt videre i De dødes tjern av Andre Bjerke og se noe hyggelig på tv som begynner klokken 20.30 – de unge masterchefene på TV3.
aspergerinformator.com 