Noen ganger, føler jeg meg bleik, blodfattig, triviell. Kanskje banal. Likevel annerledes og komplisert. Kan jeg være noe bra?
Jeg kan glede meg over kontraster. Jeg kan like å høre om andre slags liv, kulturer, størrelser, følelser, farger, aldrer.
Regnbuen er en bro. Mellom mennesker. La oss bygge broa. Ha plass til alle som trenger ly, under. Er de, vi skatter?
Broa skal også bære. Løfte oss opp. Til toppen, er det ikke godt? Å leve, av og til.
Sammen, mener jeg. Å kunne utfylle hverandre. Fargelegge hverandre. Med hud og hår, klær eller ord. Her har du hånda mi, på at jeg vil lære…
…å kjenne deg, og det du kjenner. Vil du være her med meg litt? Kanskje er jeg liten, kanskje kommer jeg til kort og klarer ikke nå opp eller å svare på ting – smått eller stort – om meg selv. Hvem er jeg, hva vet vel jeg, om hva jeg er.
Jeg er her, det kjenner jeg. I min klær og en usynlig hårstrikk.
aspergerinformator.com 