Å ha det som fisken i havet. Det er jo deilig, ikke sant. Kjenne seg fri. Men, jeg vil skrive litt om noe annet fint også. Når man blir fanget i garnet.
For, det er for meg ganske viktig – når jeg er på feil kurs, at noen er der rundt meg. Fanger meg opp. Er sammen med meg. kanskje er vi flere fisker, under samme båt, på vei mot bunn, så får vi litt flytehjelp, flyter opp. Og selv om det kanskje ikke kjennes topp, er det nødvendig. Å være i et samfunn, et samspill, få høre til.
Jeg vil det, for tross alt, er det sånn jeg kan være i live. Jeg også. Og det er vel meningen. Eller? Og kanskje har ikke ting alltid mening, og det er greit. Det kan være nok å bare være. Holde sammen, holde ut, være i godt lag i godt garn.
Ok, kanskje føler man seg fanget, prisgitt andre. Som «bruker,» pasient. Men hva er alternativet? Det handler om en mellomting mellom åpent hav og akvarium. Så kan jeg svømme innenfor et visst område, i frihet og symbiose på en gang. Da kan jeg få litt hjelp med det som er vanskelig og kunne gjøre mye av det jeg trives med, bruke det jeg er god på.
aspergerinformator.com 