I går var en annerledes dag. Der det handlet om å ha øyne på seg. Men også å ha øyne på verden. Vise hva jeg har sett, tenkt, gjort. Og hva andre betyr. Nye ord på ulike observasjoner, erfaringer, hva kan komme nå?
Jeg er i flere prosesser, på flere arenaer. Det gir meg mening. Og jeg får mange meninger, opplevelser, tanker, følelser. Jeg reflekterer og blir reflektert. Er det en vakker sommerfugleffekt?
Bokstavene blir ord. Ordene blir vinger. Og jeg flyr. Akkurat slik jeg drømte om kanskje, bare at jeg absolutt enda er i livet – ikke som noen engel og ikke engang bare på flukt fra meg selv. Alt trenger ikke være liv eller død, det kan være å bare være. Sveve. Synke. Ta svømmetak. Flyte opp igjen.
Livet kan være vaskeekte blodsmak, noen ganger. Hodet som bur eller akvarium, eller palass ved åpent hav. Det kan være både og, pose og sekk. Jeg har ny ryggsekk, med skrivedrømmene mine i.
Jeg kan faktisk oppleve, at det er ok å bli sett – jeg som ofte har prøvd å være usynlig. Tank, det er godt at noen har et øye til det som er inni meg, det jeg kan klare, få til, brukes til – disse tingene, kan få spire.
Smilet mitt reflekterer at noen sette pris på det jeg kan – takk. Og at noen vil være med det jeg kan være. Er. Jeg er. Ser du meg, under blå øyne, over smilehull på ene siden?
aspergerinformator.com 