Jeg har mine greier. Utfordringer som jeg står i. Urimelige indre griller sett utenfra. Det kan gjøre at det er ganske mørkt å være til, når ingen kan forstå og jeg kjenner jeg er: en belastning.
Men når det er mørkt, evner jeg også å sette veldig pris på alt som er fint, som andre kanskje tenker på som en selvfølge og bare tar for gitt.
Når jeg ser alt det lyse og gode, opplever all denne gleden i meg selv, kan jeg ha en paradoksal relasjon, nærmest allergisk, som om det er for fint for meg. Da kan jeg lukke ned og deg blir mørkt på kino.
Men i dag ser jeg sola. Inni meg og rundt meg og greier å være i det. Jeg er på tur med mine nærmeste. Jeg hører til. Det er det jeg vil. Være. Er. Også.
aspergerinformator.com 