..for something
Jeg kjenner meg ikke så fin i fjærene i dag, mer en hakkekylling eller ribbet høne – å plukke med?
Jeg plukker meg opp, står opp, tross alt. Dette bildet fra arkivet står på skjermen min, og din, ja på hele verdensveven kan finne fuglen fram – reinspikka oppstandelse?
Jeg er likevel stille, byr ikke på noe lykkelig kvirrevitt, twitter på sosiale media. Følelsene mine er ikke til å stole på. Jeg var så skikkelig glad! – for å få til dagene, for kunne bidra i flere bilder på en måte, og så…
…opplevde jeg å kjenne å forstå at den jeg er ikke er til å forstå for den ganske mann. Det var noen få setninger, som liksom beskrev meg, også viste det seg at den fine venninnen det stod om, ikke passer inn
i det som er meg, helt reelt, i det hele tatt.
Det er ikke det at jeg ikke er fin, men kanskje er jeg for «unik» og annerledes til å fatte. Jeg prøver å gripe fatt, i en bedre selvfølelse i tap av indentitetsaksept. Flakse litt med vingene, og bare være her ved redet mitt
her noen kan forstå.
Jeg vil legge gullegg igjen, bare jeg kommer meg opp på vingene. Jeg er så glad for familien min, som klapper og heier i løse lufta for alle, og
liker meg nettopp også slik som jeg er meg
kan de se?
jeg håper det
aspergerinformator.com 