Noen ganger kan det kjennes ut som livet går på skinner! Det er så godt å mestre, finne plassen sin og vite at man også kan være til og verdifull for andre.
Av og til er skinnene i merkelige former, som på berg- og dalbane på tusenfryd. Og, den ene hadde problemer i sommer og ble stengt litt av sikkerhetshensyn.
Jeg er i sikkerhet. Stort sett. Men det er ikke en selvfølge, for noen ganger er nok hele meg litt over alle støvleskaft. Hvordan jeg tenker og føler, er ikke relevant for andre. Det gjør meg noen ganger trist. Jeg føler meg utenfor og feil.
Det blir feil å si hva jeg mener da. Og spretter et par ord ut etter mye og og men og turbulenter inni meg, kan jeg få respons som får det bekreftet. Jeg gav ikke mening – eller god mening – for andre.
Men jeg er her. Med støvler og sko og håpet i bukselommene.
aspergerinformator.com 