Jeg skulle skrive fint å ha det i bakhodet her om dagen, og så spratt en assiosisjon opp: Bokhodet! Jeg putter jo alt mulig i bøker. Og det er bøker jeg leser i når jeg skal samle meg, gjøre noe fint uten å skulle gjøre så mye, være i prosess hjemme, utvikle meg både i å forstå mennesker og å leve i det litterære.
Når jeg lener meg på litteraturen, har jeg også mer å snakke om. Både høyt og lavt, for jeg tror… at jeg får en litt bedre/bredere forståelse for mennesker rundt meg. Jeg får se bokstavelige eksempler på hvordan ord kan treffe, eller hendelser, og påvirke menneskesinn – både emosjonelt og praktisk.
Nå bretter jeg opp ermene. Leser et dikt. Skriver noen ord. Her jeg bor, er det mange ulike aspekter gjennom et døgn. Noen ganger er vi litt døgnville, på bar bakke. Ikke bare jeg med autismespektertilstand, men også de som samhandler med meg. Lever. Er. Her, og der. Jeg prøver å ha med meg, som en gylden læresetning, at i bakhodet – og noen ganger ytterst i pannebrasken – er andre mennesker flere andre steder på en gang. Det kan være andre forhold, som påvirker dagsformen, hvordan noen har det og hvordan vi har det sammen.
aspergerinformator.com 