Det handler om å tro når det kjennes og ser noe uoverkommelig ut. Det vil jeg vise fram nå. Noe å se utfra gamle, gode barneminner. Tenk at en barnesang kan være et mirakel! Et godt syn på livet liksom, som man kan bruke for å finne frem til det fine, lyse og lette når noe går en mer i mot. Ha mot!
Jeg lar tåka i hodet lette. Jeg titter opp. Jeg tenker først på å tro på den blå hesten, hvordan den ble et fint symbol i en vanskelig tid på sykehus, i en del år galloperte den med meg.
Jeg mimrer og smiler videre, til den gamle barnesangen om å dekke på ballkongen for kanskje kommer kongen! Jeg tenker at det kommer gode tider, kanskje kongen kommer eller noe helt vanlig og fint – som er det fineste? Som en stripe sol, smilet i et ansikt, et gult løvblad.
Jeg synger vi har dekket på balkongen – uten styrke og er likevel – styrket. Kan du lese på leppene mine, høre mellom pustens jag? Kanskje er vi «ilag», om enn bare i tankene.
aspergerinformator.com 