Når noen opplever noe som kritisk, altomfattende, omveltende sier vi ofte at de går i kjelleren når de får en reaksjon. Jeg tenkte litt på ordvalget, ordbildet vårt. Jeg tenkte på noe jeg også forbinder med kjeller.
Jeg kan huske kjellerstuene. Mange har peis, en varme, og det er ofte en uhøytidelig sfære i kjellerstuer. Man kan sitte sammen, være som en liten ungdomsklubb og ha filmkveld, for eksempel. Jeg husker tiden vi hadde VHS-spiller, spolte oss fram over trailerne – eller så de alle, kanskje var det flere kvelder å ønske seg, glede seg til?
Jeg tenker på det nå. At i mørke situasjoner, kan man finne lyspunkt. Som vedkubbene gir varme, ilden en form for lys, felles øyeblikk noe å snakke om. Det trenger ikke være helt mørkt, selv om gardinene gikk ned (eller ble unyttige og fånyttes som i kjellere uten vinduer).
aspergerinformator.com 