Dette hadde jeg på Facebook for ti år og noen dager siden, det poppet opp i minnene og minner meg om tiden som er og går og hvordan hodet mitt jobber – kreativt i både sorger og gleder.
Flere med autisme har en egen måte å se verden på, og det kan gi kreative utslag. Nå gleder jeg meg til å fokusere på det som funker i livet her og nå og å jobbe videre med skrivingen – kreativt og målrettet. Det gir meg veldig mye og jeg har ikke fått jobbet så mye med det i det siste med all flytting, omstilling, pakking og også glede.
Å få til livet er også vesentlig, og en glede å oppleve når noe går – så selv om skrivingen har stått litt stille, kan det være viktig grunnmur som har fått forplante seg litt. Når jeg i tillegg ser og opplever at noe sosialt kan være fint – kanskje også for de jeg omgås og ikke bare for selvet meg – kan jeg smile litt ekstra og klappe meg på skulder, kne og tå? 🙂
aspergerinformator.com 