Vi snakker om å vente på noe godt, da er det ikke å vente forgjeves. Her i livets venterom som også er i bevegelse. Mye går videre, noe står til bedre tider.
Jeg setter meg ned, og tenker. Jeg har tenkt på det med å gjøre gode tanker og håp levende. Også ting som ikke finnes eller er «døde». Med å ønske noe, og gjøre de synlige på en luste finnes håp, ønsker, drømmer og mål. Det kan være en god målsetning.
Livet lister seg av sted. Eksempelvis kan jeg ønske meg noe fint til jul, til mestring og livsglede i hverdagene i året som kommer. Jeg kan sette opp opplevelser og aktiviteter sammen med andre på ei liste. Prioritere mennesker som jeg står i relasjon til, det er viktig. Og – da finnes vi, i en felles framtid. Relasjoner gir meg tilhørighet. Greier jeg å se at jeg hører til, oppnår jeg et fellesskap. Kanskje hører jeg til? Kanskje hører du meg nå.
Ikke alle trenger å skrive fram for å gjøre håndgripelig og virkelig. Jeg tror min virkelighet bor mye i de trykte bokstavene og popper opp derfra. Jeg trykker på en knapp, en tast og kjenner med det hjerteklapp og et kjempetakk!
aspergerinformator.com 