Det er singels day i dag. Kanskje kan jeg prøve å love meg å elske i alle fall meg selv, i det minste litt, sånn av og til. Også fordi kanskje du liker meg litt. Titt eller ofte.
Kroppen min står foran meg. Jeg står inni den. Er den stor, er den truende? Er jeg liten inni, er jeg redd? Kan jeg spire ut, i en dialog?
Hei, se hit, speilbildet mitt. Blå øyne svømmer i ansiktet. Er sjelen bløt, er jeg et hav i blå genser? (Innlegget fortsetter under bildet.)
Det er mange fisker i havet. Kanskje er jeg i garnet og mamma kan strikke en sjelevarmer, eller ha andre drømmer i maskene. Jeg smiler til hjertet som slår og letter på sløret. De tunge tankene om hvem som er meg, kan jeg smile forbi. Fordi – for noen er jeg også fin. Som meg, noen ganger isolert og alltid singel, men likevel et medmenneske å regne med.
I dag kan vi feire hverandre litt, også vi som bor en og en og ikke går på dates. Venninnen min er på besøk i ettermiddag, hun er også singler. Blir det fest?
aspergerinformator.com 