Jeg går med spirende, nysgjerrig glede inn i helgen med ordene fra Fosse, som kongen siterte. Jeg er hjulpet av usynlige hender og indre smil. Vet at det er et håp som bærer over grunnmuren, den som er stø i rammene sine.
Året er i gang, fire arbeidsdager tilbakelagt. Når jeg klapper meg selv på skuldra over det jeg kan få til jeg også, hører jeg større applaus. Jeg har arbeidsledere og kollegaer som verdsetter meg. Jeg har familie som heier. Jeg har mennesker rundt meg som hjelper til i hverdagen så jeg kan leve og fungere. Både synlig og i kulissene finnes håp!
aspergerinformator.com 