asperger syndrom · Hverdag · sosialt

Spire, smile over jordsmonn

Jeg er født i steinbukken, et jordtegn. Vi er ofte sta, sies det, vi steinbukker. Hva kan man bruke stahet til?

Jeg kan gå gjennom ild og vann for at andre skal spire, smile, gro og ha det bra.

Stahet kan også bli til stamina. Utholdenhet. Never give up… sprett opp! Som en hestehov, eller steinbukk i fjellrøysa, nedi bakken til Prøysen. Å, som jeg likte Prøysen som barn. Som voksen. Noen ting passer over et helt livsperspektiv.

Det kommer en dag i morgen, husker du? Prøysen skrev og sang om det. Blanke ark, fargestifter.

Jeg ser tilbake og fram. Livet er et langt lerret og bleke. Jeg skal prøve å sette farge på det. Ofte vil jeg være mer «som andre» for å slippe å føle meg så lite forstått, utenfor og utilpass. Likevel er det jo også noe bra i at vi mennesker er ulike.

Jeg skal prøve å være meg i bildet – i mitt liv – i alle fall kreve en liten plass i det, innenfor rammene som gjelder, noen og enhver eller meg i sær? Så viktig å si at man bør kreve plassen sin der, i livet sitt, likevel ganske vanskelig å gjennomføre – fra mitt perspektiv. Jeg ser opp på deg, som var jeg en frosk og du en hauk, eller i det minste en folkevalg som for eksempel minister. Takk for at du ikke tråkker på meg, hakker meg ned, om det kan være mulig å la være!

Legg igjen en kommentar