Ditt daglige

Før var brød noe de aller aller fleste spiste hver eneste dag. Nå har trenden endret seg litt, som om vi har omskrevet hele Bibelens innhold med for eksempel Fader vår og Markus 6,30-44:«Jesus metter fem tusen med to fisker (og fem brød)» 

Påskuddet for å endre kostholdet var kanskje noe med lavkarbo, en fiks idé. Nå er det nok også eller mer utvalget som gjør at brødet ikke nødvendigvis kommer på bordet hver bidige dag. Vi har wraps, vi har et mylder av frokostblandinger, meieriprodukter osv. i så stor skala at øynene mine kan gå i en lang skala oppover hyllene i butikken og rett innenfor rekkevidde, for folk flest.

Likevel er brødet sentralt også i dag. I det jeg føler handler om mat, hverdag og kosthold spiller brødet en rolle. Ikke for meg personlig, men for livet jeg tar en del i. Jeg syns det er skikkelig fint å få lov å gi akkurat dette til noen – et slags daglig, og litt «bedre» brød, hjemmebakt på kjærlighet og gammel tradisjon lært helt på nytt. Det var en lørdagsglede Pda jeg bakte loff til gjestene mine – som er et skikkelig fint brød, bokstavlig talt - og til en annen middag, da jeg bakte havrebrød og rundstykker i samme grove stil. Innlegget fortsetter under bildet.

Jeg føler mestring. Jeg liker håndverket. Det er håndfast, og også litt magi å se hva det kan bli med noen helt få ingredienser. Jeg føler på glede, på samhold, over å få lov å være med på noe grunnleggende i livet, og servere det med god smak. Jeg har smak på livet, akkurat sånn, selv om jeg ikke klarer å ha et alminnelig kosthold selv.

Anoreksitilstanden er ikke ensbetydende med å ikke høre til, jeg serverer meg til et bord som er mitt. Kostholdet mitt betyr nemlig ikke at jeg ikke deltar når jeg inviterer, dekker til. Jeg sitter ved samme bord, jeg spiser sammen med andre – min kost – og det er kostelig fint må jeg si!

Jeg er her, jeg er med. Takk og pris for det, og for at jeg ikke er helt ekskludert selv om jeg ikke er «jevnbyrdig». Ditt daglige blir min hverdag, min glede, mitt personlige oppdrag som får meg til å føle på ekstra funksjon. Kanskje er det også en oppdagelsesferd der jeg er med, ja tenk at verdens helt vanlige dager er så store eventyr.

«Takk, du som mette…» – en gammel bordbønn i og med nytt rom.