I det mørke, eller i alle fall grå, som også en hverdag kan bestå av opplever jeg egen glede av å lyse. Altså, drive med ting som gjør meg glad, som jeg opplever mestring ved for eksempel. Det gøyale med å lære noe nytt og å fordype seg i noe man allerede likte godt.
Når jeg ser meg i speilet, kan det være med blandet blikk – men velger jeg å fokusere på det som er bra også med meg, for eksempel med det skapende og utholdende hodet mitt, kan jeg smile skikkelig – til meg i speilet.
Det er også fordi jeg opplever at det jeg klarer kan ha noe å si for hvordan andre har det sammen med meg. Ikke at jeg gjør noen underverker, men at de også kan kjenne kanskje at jeg har det litt ålreit. Jeg liker i alle fall det, når jeg er sammen med noen, å kjenne at de har det bra med meg. Da slapper jeg mer av, snakker bedre osv.
Så, her er et lite lysglimt fra meg til deg – fordi du fikk meg til å skinne. På jobben, hjemme eller hvor som helst. Det kan være en sms. Det kan være en replikk. Et svar på et spørsmål jeg hadde, om hverdagen, som får deg til å fortelle ivrig om dine opplevelser. Det handler om å dele, om å lytte. Jeg er lutter øre.
Det handler om å få være mennesker sammen og for hverandre og også hver for oss, etterpå. Når man trekker seg litt tilbake, kanskje skal sovne for kvelden. God natt, takk for at du lyser slik at jeg kan lære å lese hva du vil si, hva du liker i livet og hva du kanskje syns er litt for stridt. Man kan snakke om været, det trenger ikke være større enn det.
Jeg synker ned, nå skal det bli godt med helg. Det baller seg fort litt på for meg, da kan du sikkert skjønne med alle disse slags refleksjoner. Jeg prøver å snu de til positive konsekvenser av å være til. I kveld får jeg koselig besøk av hedersgjestene mine, jeg serverer middag og vi ser the voice! Det kan bli cirka perfekt og ekte hjemmekoselig. Hjemme på fredag er et godt sted å være. God helg!
aspergerinformator.com 