Noen ganger, føler jeg at jeg er tung å bære for både ansatte som har meg som store deler av arbeidet sitt og for de som er glad i meg. Skaper jeg mest trøbbel, bekymring, hjertesorg?
Men hva hjelper det om jeg bærer det i hjertet mitt – at jeg kanskje er mest et problem? Jeg mottar tegn på at jeg er ålreit. I form av klar tale, til og med. Da burde jeg kanskje lette hjerte, og se det liksom sveve i lufta?
Det finnes en mellomting. Det trenger ikke å være enten i ekstase og høy på at noen liker seg som den man er vs. å være livredd for alt det negative man føler seg om ødelegger for andre.
Det kan for meg være vanskelig å finne balansen. Jeg svinger ofte i ytterkantene og kan være både veldig glad og veldig trist. Det fører til en usikker tilværelse. Men det er tilværelse – verdt å holde fast i, ikke sant?
Hjertet mitt banker, for at du skal ha det ålreit, sammen med meg – og når du tenker på meg. Jeg tenker på …. alle mulige scenarier, følelser… kan det bli en film med happy ending – litt som i eventyr med happily ever after? Det er ålreit for meg å drømme og å være litt i fantasien – bare jeg passer på at jeg ikke brister helt i realiteten. Dette (livet) er ikke farlig, bare jeg går varlig..
aspergerinformator.com 